Vi bruker informasjonskapsler på vår nettside.
Noen av de er nødvendige for at siden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
Vi bruker informasjonskapsler på vår nettside.
Noen av de er nødvendige for at siden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
Vi bruker informasjonskapsler på nettsiden.
Noen av de er nødvendige for at nettsiden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
I dag ble La'mme født. Sånn på ordentlig. Nettsidene er "live" og jeg presenterte babyen min på en Gründerkonferanse i Hønefoss. Jeg er stolt, glad, sliten, tom og forventningsfull. Fundamentet er lagt. Nå er det bare å brette opp ermene og lage turer for minneboka.
I dag, under Gründerkonferansen på Gledeshuset i Hønefoss, presenterte jeg babyen min for 60-70 personer. Vi var tre gründere som fortalte vår historie i tillegg til at Sturla Berg Johansen, Morten Selmer Wahlmann, Mer Innovasjon og DNB Ringvirkninger hadde innlegg. En lærerik og givende dag hvor jeg møtte mange i "samme båt". Det var lenge siden jeg hadde stått på scenen, så det var med litt skrekkblandet fryd jeg tok ordet. Men det var en sann fornøyelse å ENDELIG kunne vise frem hva jeg har holdt på med det siste året. Jeg gleder meg vilt til å kunne konsentrere meg om "bare" å lage turer og å snakke med folk. Nå er fundamentet lagt.
Jeg advarer deg. Dette er langlesing. Her kommer hele historien. Hele svangerskapet. Heng på om du vil.
Det er mange som har bidratt med inspirasjon og støtte i svangerskapet. For eksempel. Jeg begynte med en del nye sysler under pandemien. Plutselig hadde man god tid, så noe måtte man jo finne på. Jeg spurte Solveig, en god venninne som driver Fiin Studio klesbutikk i Hønefoss, hvor hun fikk fikset de flotte neglene sine. Hos Dorota, DMR Beauty over Ciro'n i Hønefoss, svarte Solveig. Aldri hørt om, sa jeg. Ikke så rart, for Dorota er så flink at hun har fulle lister og hun trenger ikke markedsføre seg, svarte Solveig. Men dama fra Valdres som knapt hadde vært i nærheten av fargesprakende negler før, hadde flaks og fikk time hos Dorota. Siden har jeg gått til Dorota cirka én gang i måneden. Ikke bare er dama helt utrolig flink til å dekorere negler, hun har også en personlighet som gjør at det er ren terapi å være i nærheten av henne. Hun er ikke den billigste negledesigneren i Hønefoss, men det sier sitt når kundene hennes i tillegg til å betale for å få fikset neglene også kommer med gaver til henne …
I april 2020, midt i kaoset, startet de to søstrene Hana og Hanar opp klesbutikken NOUR i Hønefoss. Utgangspunktet mitt var at det å handle klær, DET var noe jeg bare gjorde når jeg måtte. Og kjoler … Glem det. Av mangel på noe å gjøre så begynte jeg å følge de to driftige søstrene på sosiale medier. Talent. Helt klart. Faglig dyktige. Råskinn på markedsføring, MEN: så mye kjoler a gitt! Det kan da vel ikke være mulig å selge så mye kjoler i Hønefoss?! Så jeg var skeptisk. Veldig skeptisk. Men som sagt, jeg hadde mer enn nok av tid og sveivet innom Nour rett som det var. Og et år senere hadde undertegnede skapet fullt av kjoler. Så hva skjedde?
Jo, disse to aktørene, Dorota og Nour-damene klarte å transformere «gutejenta» fra Valdres til å digge bling bling, neglelakk og kjoler. DET er faktisk ganske så godt gjort. Og det skjedde fordi de alle er ekstremt faglig dyktige, det lyser av dem at de elsker det de gjør, de legger rett og slett sjela si i jobben. Og resultatene, det er min transformasjon et godt eksempel på.
Så dette var noe av bakteppet i tiden jeg var permittert.
Etter å ha vært tilbake i jobb noen måneder, velger jeg å avslutte mitt ansettelsesforhold med tidligere arbeidsgiver i 2022. Det får bære eller briste. Tidene er usikre, men jeg gønner på. Nå eller aldri. Gamle drømmer skal bli som nye. Wenche skal starte eget turoperatørselskap.
Sommeren i fjor tilbrakte jeg i hovedsak i hagen, filosoferende i en stol foran mine nymalte, turkise boddører – eller traskende i skogen på Eggemoen. Når min bedre halvdel kom hjem fra jobb lurte han på hva jeg egentlig holdt på med … Det var nemlig ikke mye synlige spor på innsiden av huset som tilsa at det var utført noe som helst av husmorlignende sysler.
MEN, det foregikk mye – på innsiden av topplokket – konseptet tok form.
Først var det navnet. LA’MME. Jeg har reist mye, besøkt mange land, men det er bare ett sted som frembringer sommerfugler i magen før avgang. Nord-Norge. Jeg prøver å få til en årlig tur, så også i fjor. I underbevisstheten har jeg nok fanget om et spesielt ord …lamme, lamme, lamme. Varmt, i lag med, vennskap, omsorg. Når jeg så kom tilbake til hagen og mine turkise boddører var det på tide å finne et navn til babyen. Og da kom La’mme dalende ned fra oven. Selvfølgelig måtte det bli LA’MME.
Så kom Come as a guest – leave as a friend også rekende på ei fjøl. Internasjonalt, ja, men jeg skal ikke bare være i Norge, så engelsk er greit. Det handler om å komme tilbake til røttene. Det ekte.
Min baby skal ha fokus på reiser utenfor turisttråkket, menneskemøter, natur og mat (er jo halve moroa). La’mme skal lage reiser som treffer hjerterota. Kanskje får du nye perspektiv la’mme oss, kanskje nye venner. Kanskje bygges det broer mellom folk og kulturer. Vi skal gi deg påfyll av energi. Gode vibber og øyeblikk for minneboka. Og så handler det om historiefortelling. Noe det etter min mening er altfor lite av i reiselivet.
Bostedene måles ikke på stjerner, men på trivsel. Det handler om menneskene du møter, energien. Er det godt å være der? Og alle hotellene La’mme tilbyr har vi besøkt. Det samme med opplevelsene ellers. La’mme skal kunne gå 100% god for det vi selger. Det handler om kvalitet, ekthet og sjel. Nour-jentene og Dorota minnet meg på hvor viktig dette er.
Som lyn fra klar himmel kom det. La’mme skal ikke være på sosiale medier! What?! Er dama klin hakke gal? Hvem starter bedrift i dag og velger å ikke være der ALLE er? Jo, jeg og La’mme velger det. Vi skal gjøre som Dorota, lage turer som er knakende bra og jungeltelegrafen skal være vår markedsføringskanal. Det vil ta tid, men tid er det nok av.
Litt snålt er det, for jeg hadde ansvaret for innhold på facebooksidene til tidligere arbeidsgiver. Jeg syntes det var gøy å boltre seg med tekst, bilder og videoer, for så å få respons, men nei. Jeg orker ikke mer regler å forholde seg til. Være PÅ hele tiden. Poste. Poste. Poste. Er du lat, så detter du ut og ingen ser deg. Algoritmer, kunstig intelligens og fandens oldemor. Kjør på, men jeg skal ikke være med på den dansen. Jeg tappes for energi av å være «på» sosiale medier. Jeg vil bruke tid å lage turer, skikkelig bra turer, og jeg vil prate med folk. Sånn på ordentlig.
Mange turoperatører ønsker, og jeg snakker av erfaring, å ha minst mulig kontakt med kunden i kjøpsprosessen. Klikk. Bestill. Faktura ut. Penger inn. Fabrikk.
La’mme går motsatt vei – vi vil tilbake til gamledager. Den gang vi faktisk snakket sammen.
Feriedagene er de viktigste dagene i året. Det er dyrt å reise på ferie og man vil for alt i verden at dagene skal være vellykkede. Klager kommer som oftest når gjestens forventninger ikke er avstemt med realitetene FØR reisen finner sted. Da kan det fort bli ball i etterkant. Dersom man kommuniserer i forkant, så kan man enkelt forhindre å sende folk på feil tur. I know. Jeg sendte min søster med familie på kajakktur til Kroatia. Det var en tabbe.
Så hvordan skal du finne La’mme og La’mme finne deg når vi ikke er på sosiale medier?
Joooodda! Nettsiden. Utstillingsvinduet vårt. Nyhetsbrev og reisetreff. Eventer og samarbeid med de som har like verdier som oss. Skape møteplasser. Bruke nettverk. Bevege seg utenfor A4-boksen. Være kreativ. Gripe muligheter. Har dere en vinklubb, så for guds skyld gi beskjed, så kommer La’mme og hjelper dere å planlegge neste års tur!
Konseptet var klart. Nå var det dags for action!
Logo og profil. Ann Kristin hos Futuria på Hønefoss, henne hadde jeg jobbet med før når jeg var ansatt på Kistefos-Museet. Visste at dama var kreativ og flink – og ikke minst, vi sendte på samme kanal. Ann Kristin, hør nå bare: Turkise som boddørene mine i hagen. Turkise er forøvrig fargen for kommunikasjon. Kanskje etterdønninger etter revisorgenene mine fra 20 år tilbake … 2,6 og 8 må være med. Hjerteform, bry seg om. Sommerfugl, transformasjon og flakse ut i verden. Håndskrift. Kan du fikse det, Ann Kristin?
Så gikk det en snau uke og Ann Kristin leverte forslag til logo og profil. Og ja, hun «naila» det på første forsøk. Typisk Ann Kristin!
Nettsider var neste “bolk”. God erfaring fra utvikling av flere nettsider var god ballast. 13 A3-sider med skisser ble levert Jan Tore hos Futuria .Han skulle få æren av å lage de beste turoperatørsidene i Norge. Intet mindre. Det har tatt tid. Det har vært forsinkelser. Men guuuud så moro. Fra der vi startet, Jan Tore, til der vi er nå. Det har vært en sann fryd å jobbe tett med en så kreativ fyr, og jammen, jeg er kresen og kravstor, men jeg er så fornøyd med resultat. Takk, Jan Tore.
Jeg følger Jan Tore videre på hans nye arbeidsplass Akari, mens profil er det Ann Kristin og Futuria som vil ta seg av.
Andre hjelpere har vært Mer innovasjon som har bidratt med kurs, kontorplass, inspirasjon og tilstedeværelse. NAV. Ja, NAV. Det er ikke mye stas å gå med lua i hånden og søke om dagpenger under etablering hos NAV. Jeg gruet meg. Men så! På NAV Jevnaker dukker Marianne opp. Ei sprudledame med så positiv energi at det sprutet. Ei dame som engasjerer seg, som bryr seg, som tror på meg. Det har vært en sann fryd å møte Marianne hver eneste gang. Måtte alle ha ei Marianne i NAV-livet sitt.
Og så. Frokostgründerklubben. Sju damer som driver med helt forskjellige konsepter, men som sammen er dynamitt. Klokken halv ni på kafeen til Kirkens bymisjon i Hønefoss møtes vi hver uke. Det er det nærmeste vi kommer kolleger. Alder fra 28 til 60ish. Vi heier på hverandre. Vi hjelper og gir et spark bak når det trengs. For en gjeng! TAKK!
En annen viktig bidragsyter til at La'mme ble til er Anne-Mette Røsting. Mentor og reisekompis på tidenes reise til nord våren 2022 og ei av de klokeste jeg kjenner. Takk for all veiledning, gode råd og for at du er du, Anne-Mette. Og til Birgit Øygard Steinsrud, barndomsvenninne som til tross for alvorlig sykdom har engasjert seg i min baby og har gitt meg gode råd på veien. Det var Birgit som sa: Gønn på nå, når jeg spurte henne om jeg burde åpne nå med få turer eller vente til flere var på plass. Jeg følger alltid dine råd, Birgit.
Takk til mine nærmeste. Spesielt han jeg er gift med. Det hadde ikke gått uten deg.
Det gjelder å omgi seg med de som vil deg vel. De som heier. De som gir deg konstruktive tilbakemeldinger. Fjern deg fra negativ energi og folk som ikke vil at du skal lykkes. Janteloven lever dessverre i best velgående.
Fundamentet er lagt. Nå handler det om å finne de rette samarbeidspartnerne. De som har samme verdier som La’mme. Det handler om langsiktighet og tillit.
Og Norge. Selvfølgelig skal vi lage turer i Norge. Første tur blir til Ringerike/Hadeland. Overrasket? Ofte så ser vi ikke skogen for bare trær. Jeg hadde min indiske samarbeidspartner og gode venn på besøk i pinsen. Jeg tok han med rundt om i distriktet og rosinen i pølsa var utsikten fra hytta til venninnen min på Ringkollen. Så der kom han, min venn fra Kashmir og Himalaya. Forholdsvis godt vant når det gjaldt natur. Vet du hva han sa?
WOW! THIS IS THE MOST BEAUTIFUL PLACE I’VE EVER BEEN TO! Og jeg …HÆÆÆÆ? Du kommer fra Kashmir. Himalaya. Og han sier: Yes, but it’s something, something special here. Og han har helt rett. Vi glemmer så lett at vår hverdag, det vi tar for gitt, er eksotisk for de som kommer fra andre land.
Jeg gleder meg som en unge til å utvikle spennende reiselivsprosjekter både i inn- og utland fremover.
Jeg håper at du vil være med på reisen.
Varm hilsen fra Wenche