Vi bruker informasjonskapsler på vår nettside.
Noen av de er nødvendige for at siden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
Vi bruker informasjonskapsler på vår nettside.
Noen av de er nødvendige for at siden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
Vi bruker informasjonskapsler på nettsiden.
Noen av de er nødvendige for at nettsiden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
«The great white place». Et magisk landskap, som skinner som snø i den namibiske varmen, omgitt av gressletter, ulikt noe annet sted i Afrika. I vintermånendene, når området er på sitt tørreste, sprekker den enorme saltpannen opp som et puslespill og du blir kanskje litt usikker på om du fremdeles er på jorda eller en helt annen planet.
Etosha er en blanding av åpne vidder, spennende dyreliv og moderne fasiliteter, og veldig lett tilgjengelig fra hovedstaden Windhoek. Etosha har den største, og kanskje mest stabile, bestanden av svarte nesehorn, underlige skoger bestående av fantomtrær, og flere sjiraffer enn noe annet sted i verden. Her finner du også den hvite spøkelseselefanten. Dekket av hvit leire for å beskytte seg mot solen ser de nemlig ut som gedigne spøkelser.
Takket være de mange vannhullene, både naturlige og menneskeskapte, er sjansen for å se dyreliv relativt stor, særlig i vintermånedene. De store, flate viddene gir deg følelsen av uberørt natur som treffer deg rett i sjelen. Og ikke glem de fantastiske solnedgangene over det tørre landskapet i Etosha. Spektakulært.
Plutselig står den der. Ubevegelig. Er det en skulptur? Ja, jeg lurte faktisk et øyeblikk. Men nei, det var en elefant. En spøkelses-elefant. Dekket av hvit leire fra topp til tå. Jeg har sett mange elefanter i mitt liv, men spøkelset i Etosha er den jeg husker best.
Og igjen. Solnedgangene kommer man ikke utenom. De er så himla vakre. De forandrer seg hver eneste kveld, og slutter aldri å overraske.