Colombia

Jeg falt pladask!

Så hvor skal jeg starte? Kanskje med fargene. Det er det som slår imot deg uansett hvor du befinner deg i landet. Om det er i bydelen Candelaria i Bogotá med sine fargerike hus og ditto innbyggere, i favelaen i Medellins åser (hvor du for øvrig skal sveve over i gondol) med skur og hus som faktisk gjør livet litt muntrere for de som bor der på grunn av alle de happy fargene husene er malt i. Og graffitien, i Bogotá og Medellin. Den er iøynefallende, den forteller sterke historier og den er farger, farger, farger. Så har du Guatapé og Salento. Det føles som å komme til sukkertøybyer i et eventyrland. Og nevnte jeg Cartagena. Kanskje den vakreste av dem alle med sine fargerike kolonibygninger. Og uten farger, men bare vakker hvit kan du dra tilbake til 1572 i Villa de Leyva. Og jeg advarer deg. På den eldgamle brosteinen funker det dårlig med høye hæler…

Så har du det frodige grønne som dukker opp på de mest usannsynlige steder, som i og rundt storbyen Medellin (som for øvrig har vunnet priser for måten byen har transformert seg fra en av verdens farligste byer til noe ganske annet og langt hyggeligere).

Den nesten ubeskrivelig vakre kafferegionen rundt byene Pereira og Armenia. Der høye, grønne fjell og daler veksler i terrenget. Opp og ned, dal og fjell. Og midt inne i det grønne der ligger det en kaffefarm eller ti. Besøket på en orkidéfarm var også en salig opplevelse for øyet, selv for hun som har mange orkidéliv på samvittigheten. Det var forresten der på orkidéfarmen at denne dama ble ivrig fugletitter med kikkert kl. 05.30. Ja, det er rart med det når papegøyer, kanarifugler, kolibrier, hakkespetter og en skokk med andre fugler i alle regnbuens farger flyr rundt ørene dine. Det er faktisk umulig å ikke bli engasjert og fascinert. Og lyden av alle fuglene sammen med stillheten i morgendisen. Rått!

Og apropos «view»…på toppen i Monserrate, på 3150 moh, tronende over Bogotá. Det var vel ikke akkurat der jeg forventet å finne inner peace. Et praktfullt hageanlegg som ethvert kloster hadde vært stolt av, fuglekvitter og sildrende vann – og er du som jeg heldig med været, så kan du nyte utsikten over Bogotá her fra «oven». Faktisk så opplevde jeg at Bogotá kanskje er byen som har mest sjel. Klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor, annet enn at jeg liker shabby sjarmører slik som Napoli og denne byen som befinner seg 2640 moh. og dermed har perfekt temperatur og luftfuktighet for slike som meg. Mellom 18-22 grader passer meg utmerket.

Så var det søndagens sykkeltur i Bogotá. Sirkus, tivoli og tour de Bogotá. Hver søndag i 43 år har byen stengt milevis med vei for at byens sykkelfantaster skal få utfolde seg. Ja, de virkelig elsker sykling i dette landet. Du har vel fått med deg hvem som vinner klatreetappene i tour-klassikerne? Bestemor i pensko og for liten sykkel, proffe syklister med topp utstyr, modellvakre damer på rulleskøyter og spaserende gamle som unge, noen med barnevogn. Det står ikke på mangfoldet. Underveis blir det mange stopp. Litt zumba kanskje? Eller hva med en nypresset fruktjuice? Får du trøbbel med sykkelen så finnes en mekaniker på annethvert gatehjørne. I det hele tatt så er det vel den mest interessante sykkelturen jeg har hatt så langt i livet. En fantastisk måte å oppleve hvordan byen endrer seg fra kolonibydelen Candelaria, til den engelske bydelen, til gay-bydelen (her finner du for øvrig den største og kuleste baren/nattklubben ifølge lokale kilder) – til du ender i Usaquen, et av Bogotás mest velstående områder. Og her var det jammen et fargerikt søndagsmarked som ventet på meg.

Så er det musikken - salsaen, du har den overalt – i butikkene, hos gateselgerne, på restaurantene, i taxien - all over er den. Tenk deg farger og rytmer rundt baut. Blir jo happy av sånt. Det ble i alle fall jeg.

Så må jeg ikke glemme å fortelle deg om det vakreste med hele landet. Det er menneskene. Makan til folk! Første dagen var jeg med lokalguiden vår oppe på Monserrate (du vet den toppen på 3150 moh i Bogotá). Var få mennesker der, men jeg syntes det var ganske pussig at Catalina, guiden, kjente så mange av de hun møtte. Er jo tross alt mellom ni og ti millioner som bor i byen. Så da måtte jeg spørre…neida, det var bare slik de hilste og snakket til hverandre fortalte hun. Store smil, hjertelighet og gjestfrihet er det som møter deg. De er like fargerike som husene sine - i framferd og klesdrakt.

Vet dere, jeg kan rett og slett ikke få anbefalt dette landet nok. Reis og opplev det som jeg virkelig tror ER et av klodens vakreste land, på alle måter.

(Dette skrev jeg på flyet hjem fra Colombia)