Vi bruker informasjonskapsler på vår nettside.
Noen av de er nødvendige for at siden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
Vi bruker informasjonskapsler på vår nettside.
Noen av de er nødvendige for at siden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
Vi bruker informasjonskapsler på nettsiden.
Noen av de er nødvendige for at nettsiden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
Jeg drikker én kaffekopp til frokost. That’s it. Men when in Costa Rica. Minst fire, fem …
Costa Rica og kaffe hører sammen. Vi snakker kvalitetskaffe. Du må rett og slett besøke en kaffefarm når du er i landet, men det er to måter å gjøre det på.
Første gang jeg var i Costa Rica ble det på turistvis. Jeg besøkte en av de store haciendane. På med klistrelapp på brystet slik at jeg ble «registrert». Deretter ble vi sjaua rundt som på en fabrikk. Parkeringsplassen var full av busser. Hundrevis av besøkende. Samtidig. Selv om infoen vi fikk var bra, opplevdes det som kaotisk og veldig, veldig turistfelle. Til slutt ble vi dytta inn i butikken for at vi skulle handle mest mulig.
Terningkast 2.
Nå i september besøkte jeg Costa Rica igjen. Denne gangen gikk turen nesten bare utenfor turisttråkket. Jeg elsket det.
Og selvfølgelig. Besøk på kaffefarm sto på programmet.
En helt annen opplevelse enn sist.
Carlos, en engasjert og kunnskapsrik kaffe-kar tar varmt imot oss sammen med eier María. Hun snakker ikke mye engelsk, men man kan si mye med kroppsspråk og augo. En, etter forholdene, liten kaffefarm. Ingen store busser. Bare oss ni turoperatører fra Europa.
Ferden går hit og dit gjennom «jungelen» i hagen. Blomster og planter som dyrkes sammen med kaffeplantene for at kaffen skal trives ekstra godt. En plante med lilla blomst. Jeg smaker på den. Hææ! Den smakte kantarell … Selvfølgelig smakte den kantarell. Helt naturlig det …
Vi går videre. Robusta. Borbon. Kaffe er litt som vin og vindruer. Kjenner det er litt ekstra stas å drikke den kaffekoppen når jeg får historiefortelling med på kjøpet. María roaster kaffebønnene på tradisjonelt vis i stekepannen. Medium roast er visst det beste i forhold til kvalitet.
Så drikkes det. Kaffe tilberedt på ymse vis. Det smaker som fløyel. Her traktes kaffen gjennom en «sokk». Måtte selvfølgelig kjøpe med en slik kaffetrakter hjem. Slo også til med Geisha-kaffe til barista-datter og ti kopper om dagen drikkende-husbond. En av verdens mest eksklusive kaffesorter. 400 kroner for en pakke, takk.
Det handler ikke bare om kaffe, men om menneskene bak kaffen. Og naturen. Minner meg litt om kafferegionen i Colombia. Bølgende åser. Bratte veier. Utsikt. Landsbyer slengt inn i en åsside. Postkortvakkert kan uten tvil brukes som adjektiv her.
Ja, så handler det selvfølgelig om hvor du bor. Jeg har funnet mitt kaffe-paradis-mekka hos Rolando. Der kom jeg som en gjest og reiste hjem som en venn. Ekte og autentisk. Rund baut.
Og terningkast? En soleklar 6-er.
Se mer →